Lakkskadeidentifisering

GJENNOMSLIPINGSMETODEN

Gjennomslipingsmetoden er et enkelt hjelpemiddel til å kunne bedømme en lakkskade mer inngående på stedet samt vurdere hvilke reparasjonstiltak som vil være nødvendige. I området for gjennomslipingen vil de ulike sjiktene i lakkstrukturen komme til syne. Metoden gjør at man kan avgjøre hvilke materialer som er brukt, oppbyggingsrekkefølgen og en omtrentlig bestemmelse av sjikttykkelsen på de enkelte produktene samt lakkfeil som måtte forekomme. Det slipes det helt ned til metallet på skadestedet.

Dette kan gjøres med P240 slipepapir. Avslutningsvis bør det benyttes et så fint slipepapir som mulig (f.eks. P600 vått). For nærmere å kunne bedømme overgangene mellom de ulike lakksjiktene og en mellomsliping, kan man polere gjennomslipingsstedet..

Ved hvilke lakkskader kan denne metoden benyttes?

Denne metoden kan bl.a. benyttes for bedømmelse av følgende lakkskader:

• Blæredannelse (se også kapittel ´Blæredannelse´). Blærer er lett gjenkjennelige ved at de har en annen farge i det overliggende sjiktet ettersom dekklakken er løftet opp i dette området.
• Krakelering (se også kapittel ´Krakelering´). I gjennomslipingsområdet er det mulig å se hvor dypt en sprekk stikker ned i lakkstrukturen. Et ytterligere hjelpemiddel er kontrastering med slipekontrollfarge eller tusj før sliping (gni stoffet ned i sprekken og la det tørke).
• Koking (se også kapittel ´Koking´). Disse skadene forveksles ofte med smussinneslutninger og er ikke alltid entydige å identifisere. De kjennetegnes ved hulrom i det angjeldende sjiktet.
• Kraterdannelse (se også kapittel ´Kraterdannelse´). Kratere er grunne fordypninger i lakken og har oppstått i gammel lakk eller i overflaten på den nye lakken og kan indikere fuktskader i underlaget.
• Knappenålshull (se også kapittel ´Knappenålshull´). På samme måte som med koking og porer har knappenålshull sine utspring i feil i underlaget.
• Slipefurer/krymping: Slipefurer fremtrer som linjer fylt med farge i sjiktet som er slipt. Slipemønsteret vil gi en indikasjon på hvilken slipemetode som er benyttet (håndsliping, eksenter).
• Antall lakksjikt i gammel lakk: På samme måte som med årringer i trær, kommer sjiktene i den gamle lakken til syne ved gjennomsliping. På denne måten er det f.eks. mulig å fastslå hvor ofte kjøretøyet har vært reparert og om risikoen for å legge på for mange lakkstrøk er tilstede ved en ytterligere lakkering.