Slutt etter 51 år på samme verksted

Sverre Svendsen har nylig hatt sin siste arbeidsdag hos Auto Rep i Grimstad.

Han har vært læregutt, ansatt, eier og ansatt igjen, på Auto Rep AS i Lillesandsveien, der han begynte for 52 år siden, i 1967. Han ble 67 i februar, men har tatt litt «overtid» i lakkeringsrommet fram til 26. juni.

Det lange arbeidsforholdet er bare så vidt avbrutt av et pliktår i Kongens tjeneste. Han har vært innom det som er verd å nevne innen faget biloppretting og lakkering. Mange lokale biler har han hatt en erfaren hånd på, eller helst to.

Kjøpte Grimstad Auto

Grimstad Adressetidendes bil- og trafikksider fikk en oppsummering på en av de siste arbeidsdagene. Han tar oss med tilbake for å se litt på den tekniske utviklingen i faget. Svendsen jobbet først med mekanikk i fire-fem år, og så ble det oppretting og lakkering. I 1977 overtok de fem ansatte firmaet, som inntil da hette Grimstad Auto, av Ove Thomassen. Så da så navnet Auto Rep dagens lys. Det er aldri endret, og navnet er treffende, og levner liten tvil om hva firmaet driver med.

– Jeg husker ikke helt, men vi klekte vel ut navnet sammen, sier han.

De andre på laget var Erik Hasle, Karl Tobiassen, Johan Paulsen og Sven Guttormsen. Etter som tiden gikk var det bare Svendsen og Tobiassen igjen, og for to og et halvt år siden solgte de bedriften til Kristian Tveit og Svein Valborgland. De har jobbet der i 15 og 25 år. Nå er det seks ansatte på Auto-Rep, som er en til to mindre enn før. Sverres kone Inger Grethe sluttet da de solgte, etter ca. 30 år på kontoret.

Strømpene til mor

Svendsen jobber i tredje etasje i det gamle bygget. Den trange tretrappa opp dit er nesten utslitt i trinnene. Han holder på med å reparere en karosseriskade på en Peugeot, og har lagt på grunning og maskert før lakkering. Svendsen har jo holdt på med dette i noen tiår.

– Hva med utviklingen innen faget?

– Det har skjedd veldig mye med lakken for eksempel. Vi gikk over fra syntetisk lakk til akryl, og senere til vannfarger. Og klarlakken er blitt mye bedre, og sprøytene mye bedre. Vi måtte sile lakken før, og da brukte vi strømpene til mor til Ove Thomassen. Så det med lakkering er noe som har forandret seg veldig.

Maskering med Adressa

– På den bilen du jobber med, hva er etappene i arbeidet?

– Først må jeg rette bulken, enten med motholder og hammer, eller eventuelt med dette apparatet.

Han viser et geværlignende redskap som heter bulkfiks. Det smelter inn festepunkter så man kan dra metallet ut.

– Så må jeg slipe fint og rent, vaske med metallrens, legge på stålplasten og få det rett og fint. Så kommer maskeringen. Den gang jeg begynte her brukte vi avispapir fra Adressa, lokalavisa, til å

maskere med. Nå er det jo plastikk på rull som vi bare drar over hele bilen.

– Så kommer syregrunning, som er nokså nytt, og som vi faktisk smører på med fille. Fyller tas på etterpå. Dette må tørke og slipes. Før måtte fyller tørke nesten en hel dag, nå har vi UV-fyller som tørker på minutter.

Alltid lakkforskjeller før

Så begynner lakkeringsarbeidet.

– To strøk med farge, og så et tåkelag for å jevne ut overflaten. Dette må tørke. Og så kommer to strøk med klarlakk. Før lakka vi butt i butt. Det ble alltid forskjeller. Men nå, hvis vi for eksempel skifter ei dør, så lakkerer vi også tilstøtende deler for å jevne ut fargeforskjellen med gradvise overganger.

– Har det endret seg med hvilke krav bileieren stiller til utført jobb?

– Ja, det er nok blitt mer nøye etter hvert. Det er nokså høye krav nå.

– Finnes det noen kontrollinstans?

– NAF kontrollerte bilene litt før, men det tror jeg ikke de gjør lenger.

– Men kundene kontrollerer vel?

– Ja, og det kan være kamerater som kontrollerer for dem igjen.

– Men hvordan kan man kontrollere fire lag med lakk?

– Tykkelsen på lakken kan du måle. Den måler vi i my. 120 my skal de fire lagene være til sammen. Kunden stiller aldri krav til antall my. Men utseendet er de nøye med. Det må ikke være sig, støv og silikon.

Lakkmotene

Vi flyttet ned til det trange pauserommet, og de andre gikk hver til sitt gjøremål etter nistepakka.

– Motefargene har vel endret seg?

– På 1960-tallet var det mer tofarga biler. Det var vel på 1970-tallet at metallic begynte. Vi fikk de første mikseapparatet da. Sølv metallic var populær da, og noen hadde gull. Senere kom flere varianter i grått. Det er metallic nå også, og perlemor en det en del av. Nå er 90 prosent svart, sølv og hvit.

Nytt krutt

– Hva er den viktigste oppfinnelsen eller nye redskapet i din tid her?

– Fra jeg begynte har det jo skjedd ganske mye. Da var det litt dårlig med utstyr. Det viktigste er bulkfiksen jeg viste deg der oppe. Men sveiseapparatene og punktsveiseapparatene har blitt bedre.  De er kraftigere. Og det er mer strøm og kraft i tanga, det er veldig viktig. Pussepapir og pussemaskiner har blitt mye bedre.

– Hva med rustfjerningssystemer?

– Tja, der er det ikke noe nytt krutt som er holdbart. Du må reingjøre ordentlig, og sveise inn ting og tang som før. Altså nytt metall.

Ålreit gjeng

– Mens du har vært her i over 50 år, har du noen gang tenkt på at det hadde vært moro med en avveksling, som å begynne i en helt annen bransje eller bytte firma?

– Før i tida gjorde jeg nok det. Og jeg skulle ha begynt hos Waarum, på Herwa Plast. Jeg hadde egentlig fått jobb der etter militæret, men så overtalte Ove meg til å fortsette her. Og så gjorde jeg jo det da. Han angret aldri på det.

– Hva er det gildeste med arbeidsplassen din her hos Auto Rep?

– Vi har hatt forskjellige folk opp gjennom tidene, som har begynt og slutta. Men det er en veldig ålreit gjeng her. Og ellers er det alltid faglige utfordringer. Det er stadig nye ting og produkter å sette seg inn i. En skade er nesten aldri lik en som du har hatt før.

Pensjonisttiden

– Så da har du aldri gått lei?

– Nei, overhodet ikke. Jeg trives i jobben.

– Ser du svart på at du nå  snart skal slutte?

– Jeg tror det blir veldig greit. Jeg har jobba nok. Jeg tror det skal bli fin pensjonisttid. Jeg

er med i en fiskegjeng. Vi har to svigersønner som jeg kan hjelpe litt. Vi har hus i Vegårveien og hytte ved Førevann. Så jeg får nok å stelle med, for å si det sånn. Jeg tror det blir veldig greit.

Gammel Buick

Svendsen har drevet litt med veteranbiler, og solgte en Buick i høst.

– Jeg angrer nok litt på det.

– Må du ikke ha deg en ny en nå?

– Ja, kanskje. Men jeg tør ikke si om det blir noe. Det er ikke sikkert at jeg får tid.

– Du kan kjøpe en ferdig?

– Det kan jeg nok. Men å pusse opp en veteran tror jeg neppe blir noe, sier verkstedveteranen.

 

AVSKJEDSFESTEN:

Overrasket verkstedveteranen

Sverre Svendsens siste dag på jobb hos Auto Rep ble markert i arbeidstiden. Men om kvelden fikk han seg en stor overraskelse.

Svendsens 51 år lange arbeidsdag på Auto Rep i Lillesandsveien ble markert med snitter og kaker og noen gjester midt på dagen. Men dagens eiere, Kristian Tveit og Svein Valborgland, mente at denne lange innsatsen burde markeres med en ekstra fest i verkstedlokalet, og at dette måtte forberedes i all hemmelighet.

Etter at Svendsen dro hjem fra jobb for godt, 26. juni, rigget de andre opp border og dekorerte dem med gamle, nostalgiske lakk- og oppretterting fra øvreloftet. I forkant hadde de invitert representanter fra lokale firma, leverandører og andre som Auto Rep samarbeider med, samt tidligere ansatte.

– Alle jeg ringte til sa ja, at dette ville de være med på, sa Valborgland.

Komplottet

Sverres kone Inger Grethe ble en nøkkelspiller for å få han ned på jobben igjen etter arbeidstid. Hun har arbeidet på kontoret der i nesten 30 år. Hun passet på at han holdt seg hjemme.

– Komplottet var at jeg ringte etter arbeidstid for å få han til å hjelpe meg med noe i lakkboksen, sa Valborgland etterpå.

Svendsen kjørte ned, og gikk rutinemessig inn i verkstedet i andre etasje. Da hadde allerede gjestene vært der en stund. Men i siste minutt ble de loset inn i lakkrommet, eller lakkboksen som den heter. Og porten ble lukket.

– Så mange har det aldri vært i boksen før, sa Tveit da han og de andre ble innestengt.

Faglig bordpynt

Svein Valborgland tok imot Svendsen da han kom inn. Han stusset litt på at det sto border på kryss og tvers, dekorert med gamle manualer, verktøy, karosserideler og annet. Valborgland ga han ikke så mye tid til å gruble over dette, men sa at han også måtte se på pynten som var rigget til inne i lakkboksen. Og da Valborgland kjørte opp porten til boksen, sto det over 20 bortgjemte og feststemte mannfolk der inne og ventet på hedersgjesten.

– Ja, han ble jo litt sjokkert, mildt sagt, sa Valborgland etterpå.

Hakesleppet

Da skjønte nok Svendsen at noe stort var på gang. Han ble så forstøkt at hakesleppet forplantet seg helt til dongerikanten på knærne. Så var det bare for alle å gratulere veteranen i tur og pen orden. Og så kunne festen i offisielt begynne. Da dukket også kona opp, og hun ble eneste dame i verkstedkalaset. Rune Jensen holdt en tale på vegne av alle. Han er verksmester hos Chr. Repstads Sønner på Biesletta, som har brukt Auto Rep til oppretting og lakkering i 35 år. Andre fra verkstedbransjen hadde også noen ord til verksted-veteranen. Og så holdt de på til over midnatt, akkompagnert av god countrymusikk, som er ganske vanlig i disse verkstedlokalene.